onsdag 20. august 2008

Typisk norsk.

Da den stappfulle bussen stoppet sto jeg i midtgangen og kom ingen vei. Jeg roper på busssjåføren at han må vente, for jeg kommer ikke av. Alle passasjerene tenker at dette selvsagt ikke gjelder dem og står stokk stille og ser på meg som om jeg er gal. Jeg kommer fortsatt ikke av bussen. Forresten regner det, noe som øker all kjiphet med minst 60%. Lei av å bli ignorert albuer jeg meg ut (da ser folk på meg som om jeg er slem OG gal,) men sklir på den våte stålplaten ved døra og smeller leggen i ett eller annet så jeg begynner å blø. Jeg skriker "FAEN!!11one," en ganske normal reaksjon når du mister legghud. Folks 'du er sinnsyk'-blikk øker i intensitet.

Hva i svarte er galt med oss som folk når vi tror at alt som skjer angår noen andre? Om man blir brutalt voldtatt og skriker om hjelp etter elleve om kvelden får man klager for å ha vekket folk som sover. Er det noe jeg har lov til å reagere på med annet enn en skuldertrekning og et lite nikk? På ungdomsskolen fikk jeg kjeft for grov språkbruk da jeg skjelte ut en gutt som hadde kløpet meg i skrittet. Jeg foretrekker britenes overfladiske høflighet, de har i det minste vett på å flytte på flesket og kalle meg darling.

Ingen kommentarer: