Johannes skolereform

Jeg skulle egentlig skrive om hva som er viktig for meg når jeg skal stemme til høsten, men så begynte jeg å rante om skolereform.

Elever skal ikke kunne sette karakter på lærerne sine, de skal måtte gi dem konstruktiv kritikk anonymt hvert semester. Midveisvurdering skal gå begge veier. Lærer skal plikte å ta opp ris og ros med klassen og fortelle hva de har tenkt til å bli bedre på/fortsette med videre. Vi hadde vurdering av lærerne i fjor. Vi fikk bare vurdere to lærere, og ingen av dem var de jeg ønsket å gi konstruktiv kritikk til. (Den ene er for dum til å ta det til seg, den andres stil passet meg nær sagt perfekt). Vi trykket inn på et skjema online om disse to lærerne engasjerte oss i høy, middels eller lav grad, og så hørte vi aldri noe mer. For det skulle tas opp med avdelingsleder. Som er bestevenn med den læreren jeg ga kritisk tilbakemelding. Jeg er nesten helt sikker på at læreren min fikk sympati når hun fikk dårlige tilbakemeldinger, og beskjed om at det sikkert var en misforståelse. Noen forbedring, eller dialog i det hele tatt, ble det i alle fall ikke. Som bringer meg til neste punkt:

INGEN MAFIASKOLE. Hvor er det blitt av inspektørene på videregående? På Elvebakken var det ingen jeg kunne snakke med om de andre lærerene. Jeg fikk beskjed om at da måtte jeg levere en skriftlig søknad med signatur, bedre kjent som å stryke i alle fag den læreren hadde meg i. På barneskolen hadde jeg en vikar som slo meg og en annen elev i bakhodet med linjal. Hun fikk ikke tilsnakk en gang, og jobber fortsatt som vikar. Gudene vet hvor mange unger hun har slått til. Vi hadde også en rektor som nektet å gi lærerne lønn og mobbet en lærer til hun måtte sykemelde seg. Hva jobber han som nå? Rektor i osloskolen. Hva må man gjøre for å bli sparket som lærer? Barneskoler tar jo inne alle som ikke er voldtektsmenn. Please: en person man kan klage til, som ikke er buddies med alle på skolen, som er tilgjengelig. Jeg vet at det eksisterer et slags klagesystem i etaten eller noe, men om du ringer blir du satt over fjorten hundre ganger med mindre du har mørk mannestemme og kalles pappa. De færreste elever passer den beskrivelsen.

Førsteklassinger skal ikke måtte lære alfabetet på nytt når de leser Agatha Christie hjemme. Tilpass undervisningen. Hvordan? Flere lærere. Hvordan gjør man det? Regnestykke: Flere plasser + høyere krav for å komme inn på lærerutdanning (men ikke mattekrav for norsklærere, herregud) + høyere kvalitet på lærerutdanning (de beste lærerne jeg har hatt hadde lite eller ingen lærerutdanning, det sier vel sitt) + høyere lønn = høyere status. Høyere status = flere lærere. Flere lærere = mindre klasser. Trenger jeg fortsette? Litt basic psykologi i lærerutdanningen hadde også vært fint. Mobbere slutter ikke å mobbe om du forteller dem at mobbing er skikkelig dødsteit, og jentene i klassen er ikke de nye mammaene til guttene i klassen.

Lær kidsa studieteknikk så fort som mulig. Jeg har ikke tall på hvor mye tid jeg har brukt på å stirre på kart for å lære geografi, lese en tekst hundre ganger for å lære årstall, men det er mange, mange, MANGE timer. Det fungerer sikkert for noen, men ikke for meg. Jeg må skrive og diskutere for å lære. Kanskje jeg kunne plassert Jugoslavia og Iowa på kartet om jeg hadde lært det litt før tiendeklasse?

Drit i heimkunnskap, eller hva det heter nå. I niende trengte jeg å lære hvordan man skriver jobbsøknad og budsjett, hvordan man vasker et gulv og om hva slags mat som faktisk er sunn. Jeg har aldri hatt behov for å bake gjærbakst fire timer hver uke i et år. Jeg er forresten fortsatt dritdårlig på gjærbakst.

Hver gang jeg forteller om at jeg har blitt klådd på på bussen, av klassekamerater, og at læreren min fortalte meg at gutter bare er nysgjerrige, sier noen "ja, jeg også". Snakk om det på skolen. Snakk om aktuelle problemer. Lær dem å tenke seg om, ikke pugg odelsting og lagting. Det skjønner ingen uansett.

Jeg har fire sider med dette her i notatblokka mi (jeg tok litt av på marxmuseet). Jeg kan aldri bli politiker, fordi jeg ville lagt frem sånne ting og fått fornuftig kritikk, men også kritikk for håret mitt eller å være slem mot noen som liker heimkunnskap eller noe annet helt urelevant også måtte jeg drept noen og det hadde ikke vært noe hyggelig.