Vi var nesten ferdige å rydde etter siste "jeg skal bare ha en melk" hadde gått, så jeg stakk opp på for å skifte. Det var dumt. Da jeg kom ut var alle lysene av, ikke noe unormalt der. Det som var unormalt, var at døren var låst. “Haha, D-E. Veldig morsomt”, sa jeg. Jeg sjekka alle dørene, men de var låst.
Har du noengang vært i en butikk etter stengetid? Det er nesten som et levende vesen, som en stor TARDIS. Den lager summelyder og pipelyder og knaser og holder på. Spesielt piping. Etterhvert innså jeg at D-E og T ikke spilte meg et puss, de hadde faktisk glemt meg. Så ringte jeg til D-E. “Abonementen kan ikke nås for øyeblikket, sucks to be you.” Heldigvis tok T telefonen, et par meter unna bussen. Hurra! Så ringte telefonen igjen.
“Hei, det er vaktselskapet, alarmen har gått.”
Shit. Den pipinga var visst ikke fryseren.
“Eh, jeg. Jeg er låst inne! Men kavaleriet er underveis, dette går fint.”
“Flott, men kan du passordet?”
“Eh, nei. Dårlig med passord.”
Heldigvis kom D-E og T til unnsetning, begge rimelig flaue. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Dette skal jeg skrive om i selvbiografien min.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
hahahahaha
HAHAHA...Morosam blogg du hadde her det må jeg si!
Unnskyld du store Johannesbrød!! Jeg lover å aldri låse deg inne igjen!! Hvis du ikke vill da :-).
PS. Jeg legger all skylden på T.
Legg inn en kommentar